Nå har altså skolen begynt igjen her i Norge og jeg har ikke så mye å gjøre på fortiden. Jobber gjør jeg jo, men begynner aldri på jobb før 16-17 -tiden, men jeg får sove lenge hvert fall, noe jeg er grådig fornøyd med. :)
De som reiser til USA har vært der en stund nå, så jeg prøver å holde meg oppdattert på hvordan det går med de og det virker som alle er veldig fornøyd og har vært heldige med familiene. Selvfølgelig håper jeg at jeg og er like heldig med min. Eneste som bekymrer meg litt er jo at de som er i USA ikke har samme språkproblem som jeg kommer til å ha, men det må jo bare gå bra. Har ikke noe valg egentlig.
Jeg prøver også å være så mye med venner som mulig, og arrangere den avskjedsfesten, det er vel det store jeg har på agendaen for tiden. Det ser ut som det kommer til å bli en hyggelig kveld med mange bekjente, ukjente og gode venner. Ukjente siden Stine og jeg skal ha festen sammen, jeg kjenner ikke alle hennes venner, men kan jo bli kjent med de :)
Det er også litt stress med bankkort, penger og skolebøker. Men alt ordner seg vel til slutt, bare jeg som prøver å tenke på alt, og ting tar tid (TTT) tydeligvis, men jeg må jo ha noe og ta meg til uansett, så går tiden enda litt fortere.
Jaja, søsteren min, Sara fra Italia, hadde bursdag sist søndag, hun ble 13 år. Jeg må finne ut hva jeg skal gi hun til bursdagsgave, enda et problem, som ikke er så veldig lett. Må også kjøpe gave til foreldrene mine og kanskje Sammy, uff, kommer vel til å ta hele neste uke det, kanskje like greit.
Det er faktisk veldig surrealt for meg at jeg skal flytte snart, tror ikke jeg helt har skjønt det. Alle vennene mine sier at de kommer til å savne meg sånn og at jeg er så heldig og alle vil komme på besøk, jeg vet ikke hva jeg skal si til de. Vet jo ikke om jeg vil ha besøk eller om alt bare blir verre da, eller om det er et fett egentlig? Det kan være positivt å få besøk også, nei jeg vet ikke. Får ta det som det kommer tenker jeg.
Jaja, snakkes <33
De som reiser til USA har vært der en stund nå, så jeg prøver å holde meg oppdattert på hvordan det går med de og det virker som alle er veldig fornøyd og har vært heldige med familiene. Selvfølgelig håper jeg at jeg og er like heldig med min. Eneste som bekymrer meg litt er jo at de som er i USA ikke har samme språkproblem som jeg kommer til å ha, men det må jo bare gå bra. Har ikke noe valg egentlig.
Jeg prøver også å være så mye med venner som mulig, og arrangere den avskjedsfesten, det er vel det store jeg har på agendaen for tiden. Det ser ut som det kommer til å bli en hyggelig kveld med mange bekjente, ukjente og gode venner. Ukjente siden Stine og jeg skal ha festen sammen, jeg kjenner ikke alle hennes venner, men kan jo bli kjent med de :)
Det er også litt stress med bankkort, penger og skolebøker. Men alt ordner seg vel til slutt, bare jeg som prøver å tenke på alt, og ting tar tid (TTT) tydeligvis, men jeg må jo ha noe og ta meg til uansett, så går tiden enda litt fortere.
Jaja, søsteren min, Sara fra Italia, hadde bursdag sist søndag, hun ble 13 år. Jeg må finne ut hva jeg skal gi hun til bursdagsgave, enda et problem, som ikke er så veldig lett. Må også kjøpe gave til foreldrene mine og kanskje Sammy, uff, kommer vel til å ta hele neste uke det, kanskje like greit.
Det er faktisk veldig surrealt for meg at jeg skal flytte snart, tror ikke jeg helt har skjønt det. Alle vennene mine sier at de kommer til å savne meg sånn og at jeg er så heldig og alle vil komme på besøk, jeg vet ikke hva jeg skal si til de. Vet jo ikke om jeg vil ha besøk eller om alt bare blir verre da, eller om det er et fett egentlig? Det kan være positivt å få besøk også, nei jeg vet ikke. Får ta det som det kommer tenker jeg.
Jaja, snakkes <33
