Hei dere!
Nå sitter jeg faktisk med kjemiboken på fanget, lukket selvfølgelig, men jeg følte bare for å meddele det med dere. Jeg har intensjoner om å åpne den, men så begynte det å lyne og tordne, vet ikke om det har noe med saken å gjøre, men greit å ha noen å skylde på.
Ja, i morges var det blå himmel og sol, mens nå hagler det og lyner og tordner, så man skjønner egentlig ingenting av været her nede. Er det sommer eller er det vinter? Jeg ble til og med solbrent for tre dager siden. Ja, man får faktisk litt vondt i hodet av dette været, så det eneste fornuftige å gjøre er å spise sjokolade, eller hva? Ettersom at jeg har framdeles to påskeegg stående, etter påske, skjønner dere hvor mye jeg har spist i påsken? Hehe..
Forresten, påsken var veldig fin i år og. Var noen dager i Varallo oppe hos tante Ada, med morfar, Onkel Stephen, Unni og lille Markus. Familiene møttes og kom godt overens og alle er fornøyd. En uforglemmelig påske i år også. Det var litt gøy og, for det er første året jeg faktisk har skjønt hva tante Ada og alle de andre sa til meg, jeg har faktisk lært noe! I år var det liksom så lett, mens alle de andre gangene jeg har vært der virket det helt umulig. En fantastisk følelse det der.
Ellers har påsken vært fin, litt stygt vær litt fint vær, og det å komme seg tilbake på skolebenken er alltid like vanskelig, nå har det gått tre dager og føles som en hel uke, men uken er ikke ferdig en gang, skole i morgen også. Uff. Men er nok ikke noe å gjøre med det. I dag hadde jeg til og med glemt at vi skulle skrive un tema (tekst) så hadde ikke med ordbøker en gang, vet no ikke hvordan det gikk nei.
Forresten så sendte Preben brunost til oss for en måned siden, det falt godt i smak, hos i hvert fall meg, mens Ernesto sa at det minnet om nutella (nugatti), men ble litt mer negativ da han skjønte at det ikke egnet seg å kutte den med kniv, Sara bare rynket på nesen og sa at den var god.. Ja, jeg beklager å måtte si det men tror brunosten er og kommer til å bli i Norge framdeles en god stund til. Det ble også noen lange diskusjoner om hvor fargen kommer fra, og jeg må innrømme at jeg ikke aner, så hvis noen vet det kan de få lov til å fortelle meg det.
Men nå må jeg gå og hente Sara fra ridingen, med Sammy, i hagel og torden… Vet ikke om jeg kommer helskinnet fra det, men man må jo gjøre en innsatts.
God sommer dere!
fredag 17. april 2009
onsdag 1. april 2009
I'm back!
Finalmente, kan man godt si.
Ja, den siste tiden har vært veldig gøy, uforglemmelig kan jeg godt si.
Så her kommer en liten oppsummering for de nysgjerrige sjelene der hjemme i Norge.
Uken på fjellet med familien, stått på ski en hel uke, trenger vel ikke en gang å skrive at det var grådig kjekt. Ja, det var faktisk tre eller fire dager hvor jeg stod på ski, for første gang på tre år, og jeg har ikke glemt det heller, heldigvis. Men jeg må innrømme at etter to dager savnet jeg snowboardet.
Uken etter, England med klassen, nærmere bestemt Oxford. Det var også helt fantastisk, fikk til og med snakket engelsk igjen og lærte selvfølgelig mer italiensk. Oxford er en kjempe fin by, som vi alle ble litt forelsket i. Vi bodde i vertsfamilier, jeg bodde med Gloria og Abbi, og vår familie var veldig hyggelig, heldigvis. Vi hadde og en dag i London, det var kjempe fint.
Siste natten tilbrakte vi på flyplassen, mer eller mindre, og jeg var ikke trøtt så jeg kjøpte meg to bøker (!) første gang på en evighet at jeg har kjøpt en bok. Det var bare Cisca og jeg som var voken hele natten, tror jeg. Det var også veldig morsomt.
Etter England var jeg noen dager på skolen før jeg dro igjen, denne gangen med destinasjon: Taranto, nærmere bestemt Martina Franca. Dette er et opplegg av AFS hvor man kan bo en uke i en annen del av landet du er i, La Settimana di Scambio heter det. Jeg viste ingenting før jeg dro, hadde bare fått et telefonnummer til vertsfamilien. Jeg satt meg på flyet fra Malpensa og jeg leste min fantastiske (engelske) bok hele veien. Da vi landet i Bari merket jeg at jeg ble litt nervøs, jeg viste jo ingenting, ”tenk om ikke det kommer noen å henter meg, eller hvis familien ikke liker meg, jaja det er jo bare en uke.” ja alt det dere vanlige begynte jeg å tenkte på igjen, heldigvis helt unødvendig. Familien var kjempe grei og de ga meg masse å spise, tror jeg la på meg en del der nede ja. Hyggelig familie, bestående av seks personer og et bad… men heldigvis var det to tvillinger på 2 år, så de bruker ikke så mye tid på badet, men de griner hele natten. Men uken var kjempe fin, skulle ønske den varte lenger. Alle de andre utvekslingsstudentene som var sammen med oss var kjempe hyggelig, og jeg savner de alle sammen. Heldigvis kommer vi til å møtes igjen i Roma før vi drar tilbake til hjemlandet vårt. Men vertsfamilien vet jeg at jeg kommer til å savne mye, og jeg vet ikke om jeg kommer til å se de igjen heller. =(
Det å komme tilbake til Varese var også fint, helt til jeg så alt de hadde gjort i engelsk og kjemi på en uke, men men, hva kan jeg gjøre.. Sånn er det jo når man alltid er på tur.
Nå fortiden gjør jeg ikke så mye, men dagene går unna. Litt lekser, litt skriving her og der, litt AFS ting og snart er det påske. Ja, det er under 100 dager til jeg kommer tilbake til Norge dere! Det er sykt å tenke på, tiden løper fra meg rett og slett, og jeg må framdeles lese ferdig boken min!
1.april i dag for de som ikke har fått det med seg!
Så vi sees snart dere.
Un bacione a tutti <3
PS! Det er flere bilder på facebook for de som er interessert :)
Ja, den siste tiden har vært veldig gøy, uforglemmelig kan jeg godt si.
Så her kommer en liten oppsummering for de nysgjerrige sjelene der hjemme i Norge.
Uken på fjellet med familien, stått på ski en hel uke, trenger vel ikke en gang å skrive at det var grådig kjekt. Ja, det var faktisk tre eller fire dager hvor jeg stod på ski, for første gang på tre år, og jeg har ikke glemt det heller, heldigvis. Men jeg må innrømme at etter to dager savnet jeg snowboardet.
Uken etter, England med klassen, nærmere bestemt Oxford. Det var også helt fantastisk, fikk til og med snakket engelsk igjen og lærte selvfølgelig mer italiensk. Oxford er en kjempe fin by, som vi alle ble litt forelsket i. Vi bodde i vertsfamilier, jeg bodde med Gloria og Abbi, og vår familie var veldig hyggelig, heldigvis. Vi hadde og en dag i London, det var kjempe fint.
Siste natten tilbrakte vi på flyplassen, mer eller mindre, og jeg var ikke trøtt så jeg kjøpte meg to bøker (!) første gang på en evighet at jeg har kjøpt en bok. Det var bare Cisca og jeg som var voken hele natten, tror jeg. Det var også veldig morsomt.
Etter England var jeg noen dager på skolen før jeg dro igjen, denne gangen med destinasjon: Taranto, nærmere bestemt Martina Franca. Dette er et opplegg av AFS hvor man kan bo en uke i en annen del av landet du er i, La Settimana di Scambio heter det. Jeg viste ingenting før jeg dro, hadde bare fått et telefonnummer til vertsfamilien. Jeg satt meg på flyet fra Malpensa og jeg leste min fantastiske (engelske) bok hele veien. Da vi landet i Bari merket jeg at jeg ble litt nervøs, jeg viste jo ingenting, ”tenk om ikke det kommer noen å henter meg, eller hvis familien ikke liker meg, jaja det er jo bare en uke.” ja alt det dere vanlige begynte jeg å tenkte på igjen, heldigvis helt unødvendig. Familien var kjempe grei og de ga meg masse å spise, tror jeg la på meg en del der nede ja. Hyggelig familie, bestående av seks personer og et bad… men heldigvis var det to tvillinger på 2 år, så de bruker ikke så mye tid på badet, men de griner hele natten. Men uken var kjempe fin, skulle ønske den varte lenger. Alle de andre utvekslingsstudentene som var sammen med oss var kjempe hyggelig, og jeg savner de alle sammen. Heldigvis kommer vi til å møtes igjen i Roma før vi drar tilbake til hjemlandet vårt. Men vertsfamilien vet jeg at jeg kommer til å savne mye, og jeg vet ikke om jeg kommer til å se de igjen heller. =(
Det å komme tilbake til Varese var også fint, helt til jeg så alt de hadde gjort i engelsk og kjemi på en uke, men men, hva kan jeg gjøre.. Sånn er det jo når man alltid er på tur.
Nå fortiden gjør jeg ikke så mye, men dagene går unna. Litt lekser, litt skriving her og der, litt AFS ting og snart er det påske. Ja, det er under 100 dager til jeg kommer tilbake til Norge dere! Det er sykt å tenke på, tiden løper fra meg rett og slett, og jeg må framdeles lese ferdig boken min!
1.april i dag for de som ikke har fått det med seg!
Så vi sees snart dere.
Un bacione a tutti <3
PS! Det er flere bilder på facebook for de som er interessert :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
