Ciao!

Ciao tuti :)
Her kommer en liten oppdatering. I dag har vi vært hele dagen på Ikea! Vi var ikke alene om å finne ut at en lørdag på Ikea var en god idé. Det var så mye folk der at det var helt utrolig. Var livsfarlig å krysse ”veien” var i opptil flere nesten kollisjoner hele tiden. Men det var ganske morsomt også, for alle tre i familien har veldig sterke meninger om hva som trengs og hvilken farge er den fineste også videre. Og så skifter de mellom engelsk og italiensk, så plutselig skjønner jeg hva de sier, men så nei, jeg skjønner ikke mer likevel. Til og med kantinen/lunsjen på Ikea var bra. De hadde polpette di svezzia (svenske kjøttboller), de solgte vin og man kunne forsyne seg olivenolje og balsamico så mye man vil. Det var egentlig veldig fint. Håper det er lenge til vi tar enda en lørsdagstur til Ikea for bare det å komme seg ut derfra tok en hel evighet, og dere vet at italienere og kø ikke er en god miks. Så med engang det ble grønt lys begynte alle å tute, og Sara (søsteren min) koret med og masse bråk. Regner med at det er sånn det er.
Da vi kom hjem bygget vi mitt nye skrivebord (Gustav) og min nye bokhylle (Fläker). Det ble faktisk ganske så fint, så dere skal få se et bilde.
I går, fredagkveld, var Sara og jeg i byen, min første gang i Varese sentrum for å møte de andre afserene i Varese og noen av de lokale hjelperne. Det var veldig hyggelig, han ene hadde vært et år i Oslo så vi snakket norsk sammen, han hadde veldig morsom dialekt kan man si. Alle de tre andre har begynt på skolen denne uken, så jeg er den eneste som har vært så heldig og fått spart det beste til slutt, begynner på skolen på mandag morgen klokken 0800, i klasse 4C. Gruer meg litt kanskje. Jaja, på fredag fikk jeg endelig en etterlengtet kaffe og alt var veldig bra. Sara er bare kjempe skjønn og selv om det ble litt sent for hun klarte hun seg veldig bra =P Btw, her i familien drikker vi ikke kaffe, bare te. Vi ser heller ikke på TV, men hører på radio, men filmer kan vi se i masse vis og lese bøker.
Denne uken har gått veldig fort, men samtidig sakte. For jeg føler jeg har vært har kjempe lenge, at familien blitt vandt til meg og jeg til de, kanskje ikke Sammy helt, men men, og jeg synes jeg har opplevd og sett så mye av byen og at jeg har levd her hele livet nesten. Men så er det under en uke siden jeg kom hit, merkelig.
Det eneste som har begynt å bekymre meg er at jeg nesten ikke snakker noe italiensk, bare litt si, no og nikking for det meste, jeg er redd jeg ikke kommer til å lære det. For de fleste liker å øve på engelsken sin, så hva skal jeg gjøre? =S men men, skal prøve å si mer og mer for hver dag som går, så skal jeg se hvor mange venner jeg får. Er det ikke det man synger?

Jaja, det var dagens dose fra Varese til Norge. Nå er det påtide at jeg, Gustav og Fläker går å legger oss, buonanotte 

Arrivedeci 

Vi går vist i kirken hver søndag kl 10, så gleder meg allerede =D
Baci <3